Copyleft Software

Hva er Styx?Hva er copyleft?Hva er GNU?

Hva er mp3.no?Hva er IDG Norge?Hva er FIX?

Software, litt informasjon

Hva er Beowulf?

Beowulf er et system for å koble sammen flere Linux-maskiner slik at de kan jobbe med samme oppgave, slik at man i effekt får én maskin som er like kraftig som alle som er koblet til. Denne metoden kalles clustering, og Beowulf gir altså clustering til Linux. Programmene som skal kjøres på et slikt system må være programmert på en spesiell måte, så det er ikke hensiktsmessig for alle formål, men der det passer viser Beowulf-clustere seg å kunne gi samme ytelse som moderne superdatamaskiner til ned 10% av prisen (fordi man kan bruke billige, masseproduserte småmaskiner, og fordi softwaren er gratis).

Hva er BladeEnc?

BladeEnc et verktøy for å komprimere musikk til mp3-formatet. Musikkfilen vil bli dramatisk redusert i størrelse (omtrent 10% av opprinnelig størrelse), men komprimeringen innebærer et teorietisk tap av informasjon, og derfor kvalitet. Man kan selv velge balansen mellom informasjonstap og størrelse på den komprimerte filen. Men når dette er sagt, gir komprimeringen lyd med veldig god kvalitet, og med en komprimert størrelse på 20% av orginalen vil det ikke i praksis la seg gjøre å høre forskjell fra orginalen.

BladeEnc er fri software, gitt ut under en spesiell utgave av GPL-lisensen som heter LGPL, som gjerne brukes på mer generelle verktøy som dette. Programmet er laget av Tord Jansson, og er basert på ISO-eksemplene for mp3-komprimering (som det dessverre er tatt ut patent i av Fraunhofer-instituttet). Det er Copyleft Software som står for plass til hjemmesider, mailinglister, osv. for BladeEnc.

Hva er GNOME og KDE?

GNU/Linux og de andre frie operativsystemene manglet lenge et bra og helhetlig grafisk grensesnitt på linje med de til Apple Mac, eller Windows. Selv om XFree86-prosjektet har gitt systemene den grunnleggende grafiske motoren (en implementasjon av X Windows), og systemer som FVWM og WindowMaker stod for grunnelggende vindusstyring, har det alltid vært langt fram til de kommersielle systemene.

Flere prosjekter ble i sin tid startet for å rette på dette, blant annet GNUstep og KDE (som egentlig ikke står for noe). Det ble etterhvert klart at KDE ville nå fram først, og det dukket samtidig opp innvendinger mot KDEs bruk av grafikkbiblioteket Qt (laget av norske Troll Tech). Qt hadde ikke en fri lisens, og dermed satte FSF i gang to prosjekter for å hindre at man ble sittende med et grunnleggende ufritt system som standard. Det første var en fri Qt-erstatning kalt Harmony, og det andre var en KDE-erstatning kalt GNOME (GNU Network Object Model Environment).

Det tok omtrent et år før GNOME var på linje med KDE. Det er i dag veldig mye politikk og feider mellom KDE- og GNOME-tilhengere. Nylig ble også Qt lovet sluppet under en fri lisens, og dermed blir KDE og GNOME likeverdige når det gjelder lisenser. Fremdeles vil nok KDE-tilhengere hevde at KDE ligger foran i utviklingen, men samtidig er det klart at det er GNOME som er mest utbredt, og som har blitt standard på de største Linux-distribusjonene.

Begge systemene gir deg i dag en "komplett desktop", med tilhørende verktøy og gode muligheter for å modifisere oppsettet. De er begge nå blant de aller største fri software-prosjektene, på linje med Linux, Apache osv.

Du kan lese mye mer om systemene, og se hvordan de tar seg ut, på deres respektive hjemmesider: GNOME og KDE.

Hva er FreeBSD?

FreeBSD er den mest populære av de tre gratis BSD-operativsystemene i dag. Målet for FreeBSD har vært å ha best mulig hardwarestøtte på de platformene det kjører på, og å få implementert et så komplett spekter av egenskaper som mulig. I motsetning har f. eks. OpenBSD fokusert på sikkerhet, mens NetBSD har fokusert på å kjøre på flest mulig forskjellige platformer.

FreeBSD er en versjon av UNIX, og kommer i standarddistribusjonen pakket inn i omtrent det samme skallet som en typisk Linux-distribusjon. Man kan derfor se på FreeBSD som ganske likt Linux, selv om det er fundamentale forskjeller i hvordan de er bygget opp, og selv om FreeBSD-distribusjonen kommer med en del helt unike fordeler.

Dette er et gratis operativsystem, der kildekoden er tilgjengelig. Lisensen er en åpnere lisens enn GPL, som Linux blir gitt ut under, og det raser opphetede disksjoner om hvorvidt den er "friere" (begge deler er fri software, men GPL har i tillegg copyleft). FreeBSD ansees for å være mer obskurt og teknisk i dag enn Linux, og mange i den harde kjernen av hackere bytter i dag fra Linux til FreeBSD.

Finn ut mer på hjemmesidene til FreeBSD.

Hva er Linux?

De fleste har i dag hørt om Linux-operativsystemet som seiler opp som en mulig konkurrent til Microsoft-hegemoniet. Det som gjør Linux spesielt i forhold til tidligere utfordrere (som OS/2) er at det er fri software med copyleft (gitt ut under GPL). Det er gratis, det kommer med komplett kildekode, og ingen kan overta koden og kalle den sin egen. Dermed er det et reellt håp om å erstatte Microsoft med noe som ikke bare er en ny Microsoft (slik Microsoft en gang erstattet IBM), men med noe helt annet, og friere.

Rent teknisk er Linux kjernen i GNU-operativsystemet. Det vil si det sentrale stykke software som holder rede på alle de andre applikasjonene som kjører på en maskin, og sørger for at de får tildelt det de trenger av prosessortid, diskplass og hukommelse. Det er også gjennom Linux-kjernen at programmene man kjører har sitt grenesnitt mot forskjellige stykker hardware, som mus, modem, keyboard, nettverkskort, osv. For enkelhets skyld kaller man i dag hele operativsystempakken for "Linux".

Fordelene med Linux er mange. For sluttbrukeren er de viktigste faktorene at systemet er helt gratis og at det er veldig stabilt og sikkert. Linux-maskiner kan stå på i flere hundre dager av ganger uten at det har noe å si for systemets ytelse. Det er ytterst skjeldent at Linux krasjer dersom all hardware er i orden. Fordi ressursene i et Linux-system er strengt kontrollert i forhold til hvem som bruker maskinen, er det nærmest umulig for virus å spre seg - faktisk har man i praksis ingen virus på Linux.

For administratoren er det mange grunner til å velge Linux. Stabilitet er også her en viktig faktor. Man kan også begrense brukernes muligheter til å ødelegge eller rote til systemet eller hverandres filer. Linux er veldig godt egnet til fjernstyring - det har ingenting å si om man sitter foran maskinen eller på den andre siden av kloden når man jobber med systemadministrasjon. Linux er også lagt til rette for å kunne automatiseres, slik at man med et godt oppsett kan spare seg for nesten alle rutinejobber.

På Copyleft Software bruker vi stort sett utelukkende Linux som operativsystem, både på arbeidsstasjoner og til servere. Vi har veldig gode erfaringer med systemet, og et av målene våre er å hjelpe andre (både firmaer og enkeltpersoner) i gang med det.

I dag er Linux et fenomen man kan lese om i alle datablader, og ofte i den vanlige pressen. For å lære mer om Linux, stikk innom hjemmesidene på www.linux.com.

Hva er OpenBSD?

OpenBSD er et UNIX-basert operativsystem i slekt med NetBSD og tildels FreeBSD. For folk som er vant med Linux vil det fortone seg nokså likt. OpenBSD ligger bak FreeBSD i features og hardware-støtte, og bak NetBSD i antall arkitekturer støttet. Derimot ligger OpenBSD foran nær sagt alle andre operativsystemer tilgjengelig i dag på sikkerhet.

OpenBSD-utviklerne har gått gjennom all kildekoden til systemet og luket ut potensielle sikkerhetsproblemer. Dette inkluderer både kjernen og støtteapplikasjonene som følger med i systemet. Hver gang det dukker opp et nytt type potensielt problem går utviklerne gjennom alt og tetter. De jobber også mye med kryptering, og står blant annet bak OpenSSH-prosjektet.

OpenBSD har egne websider.

Hva er Python?

Python er et relativt nytt programmeringsspråk. Det er et såkalt interpreterspråk - det vil si at hver gang programmet kjører leser maskinen en og en linje av språket og utfører kommandoene som de kommer. Motsetningen er et kompilert språk der man på forhånd oversetter programmet til maskinkode, som så kan kjøres som en ferdig klump av operativsystemet. Interpreterspråk er spesielt godt egnet til scripting og til å bygges inn i applikasjoner som behøver å kunne programmeres.

Python er også sterkt objektorientert, og er veldig enkelt å skrive og lese. Dette er i motsetning til det andre store interpreterspråket i dag, Perl - som ikke er objektorientert, og som er et mareritt å lese. Man kan kjøre Python på et utall forskjellige platformer, inkludert de fleste typer Unix samt Windows, Macintosh, OS/2 og flere til.

Dette er selvsagt fri software (men ikke med copyleft). Python er på framgang i EDB-verdenen i dag, og feier spesielt til side Perl, men i mange tilfeller også Java. Dette er hovedsaklig fordi det er veldig enkelt og greit å bruke, rett og slett. Du kan lese mer på www.python.org.

FIDELMP3 NorgeLeftistFluxpod Information eXchangeCopyleft Software

Last updated, 20001125, Daniel Mikkelsen

 




INFO

FOLK

NYHETER

PROSJEKTER

TJENESTER

RESSURSER

LET