Hva er copyleft?

Copyleft er en egenskap ved en fri software-lisens som gjør at hvis folk vil forandre på softwaren som er lisensert, må også disse forandringene være under en fri software-lisens, osv. Det finnes mye fri software i dag som ikke er under en copyleft-lisens, og denne kan folk forandre på og kalle sin egen, og selge, som om de hadde laget den selv (eksempler er FreeBSD, XFree, Perl, osv.).

De fleste som gir ut fri software ønsker at koden de har skrevet også skal forbli fri. Dette er ofte fordi grunnen til at de skriver fri software er at de vil skape et alternativ til systemet med proprietær software.

Den mest brukte copyleft-lisensen i dag er GNUs GPL. Man bruker av og til ordet "copyleft" om denne lisensen, siden den er så utbredt, men rent teknisk betegner "copyleft" bare konseptet om at programmet ikke kan skilles fra dets (frie) lisens.

Hva er GPL?

GNU General Public License (GPL) er en lisens det er mulig å gi ut software under. Den forutsetter at man er villig til å gi vekk softwaren gratis, og med kildekode. Hvis man gir ut et stykke software under GPL sier man i praksis at hvem som helst kan gjøre hva som helst med den, med visse unntak - unntak som er beregnet på å forsikre at softwaren fortsetter å være åpen og gratis.

Hovedunntaket er at man ikke kan bruke andres GPL-lisenserte kode i ens egen proprietære software. Hvis man vil bruke andres GPL-kode i sin egen, må denne egne koden også GPL-lisenseres. Dette konseptet kalles copyleft, og det er derfra Copyleft Software AS har sitt navn. Lovligheten i lisensen bygger på at utgiveren eier rettighetene til kildekoden, og dermed kan bestemme vilkårene for andres utgivelser bygget på denne (hvis ikke vilkårene overholdes er det dermed et brudd på lovene om opphavsrett).

Det er egentlig ikke helt riktig å si at GPL er gratis software, siden det er helt tillatt å selge GPL-lisensert software, også når det er helt andre som har laget den. Derimot har man ikke lov til å nekte andre i å selge den samtidig, og disse kan ha lavere priser enn du har, eller de kan til og med gi den bort.

For å lese mer om hvorfor copyleft er lurt, se lenger ned på siden, under fri software. Her står det også en del om konsekvensene av å bruke GPL-lisensen. Vi har også lagt ut hele GPL-lisensen, dersom du ønsker å lese detaljene.

Hva er Free Software Foundation (FSF)?

FSF er en nonprofit-stiftelse ledet av Richard Stallman (RMS) med det mål å fremme fri software (og spesielt fri software med copyleft). Det er FSF som har forfattet og gitt ut GPL-lisensen. Foruten å stå bak det lovlige og filosofiske grunnlaget for fri software i dag, er de også veldig aktive i å produsere fri software. Stiftelsen startet i 1984 GNU-prosjektet, som i dag brukes på millioner av datamaskiner sammen med Linux-kjernen. FSF arbeider også aktivt mot lovgivning som kan virke hemmende for fri software, som f. eks. software-patenter, lukkede standarder, osv.

Det er lettere å forstå hva FSF går ut på om man leser grunnleggeren, Richard Stallmans, artikkel om fri software og GNU-prosjektet. Det er også veldig mye informasjon (og software) å finne på FSFs hjemmesider.

Hva er fri software?

Fri software er software alle har rett til å bruke som de vil, forandre på, og dele med andre - uten å måtte betale noen for det, eller å måtte fraskrive seg rettigheter i kontrakter. Fri software er ikke det samme som gratis software, der man ofte ikke har lov til å gjøre forandringer. Fri software er heller ikke det samme som open source software, fordi man der ofte ikke har lov til å dele forandringer man har gjort med andre.

For å gjøre et stykke software fritt, gir man det ut under en av de mange frie lisensene. Man gir da fra seg en del rettigheter man har til softwaren under copyright-reglene. Mange av de frie lisensene (f. eks. den nye BSD-lisensen, og XFree-lisensen) stopper her, men GPL-lisensen går lenger - den forlanger i tillegg at softwaren ikke kan gjøres proprietær igjen, den bytter altså litt copyright med copyleft.

De som lager fri software, eller bidrar med forandringer til eksisterende, gjør dette hovedsaklig fordi det føles riktig. Man har et ønske om å ikke nekte sin venn eller nabo å gjøre de forandringer han trenger på softwaren han bruker, og ikke nekte ham å dele disse forandringene med andre igjen. Det er ikke noe å gjøre med den eksisterende proprietære softwaren, men man kan i allefall gjøre softwaren man selv lager, fri.

En stor fordel ved å gjøre softwaren sin fri, er at man dermed fritt kan bruke deler av eksisterende fri software i det man holder på med å lage, noe som gjør at en slipper å finne opp hjulet på nytt hele tiden. Ofte kan man faktisk klare seg med å modifisere et eksisterende fritt stykke software. Dette viser oss også hvordan fri software kan være fornuftig økonomisk - man betaler bare for utviklingen av et program én gang. Når det er ferdig, er det fritt. Ikke nok med at det er en engangsavgift - det er kun ett firma eller én person som trenger å betale - når det er betalt, er det betalt en gang for alle, bokstavelig talt.

"Prisen" betales ofte av frivillige individer, i form av direkte arbeid med utvikling. Men det er også en rekke firmaer som baserer seg på å utvikle fri software (deriblant Copyleft Software AS). For veldig spesialiserte programmer betaler kunden i realiteten firmaet direkte for utviklingen allikevel, for veldig generelle programmer viser det seg at folk er villige til å betale firmaet som utviklet programmet for en "orginalversjon" selv og de har tilgang til å hente det ned gratis (f. eks. den store Linux-bedriften RedHat som selget software de også legger ut på web). Mellom disse ytterpunktene er det vanskeligere å tjene penger direkte på softwaren, og man må da basere seg på å selge support og modifikasjoner - å være programmets forfatter er den ultimate sertifisering.

Veldig mye av fri software i dag faller inn under GNU-prosjektet, men slett ikke alt. Å gjøre et program til fri software er noe man gjør på individuelt initiativ, så det er ingen som har oversikt over all fri software. Men foruten GNU-prosjektet, kan man finne mye fri software på Sunsite og Freshmeat.

Hva er GNU?

GNU's Not Unix (GNU) er FSFs forsøk på å lage et komplett operativsystem (med applikasjoner) som er fri software. Prosjektet ble startet i 1984 av Richard Stallman, da det gikk opp for ham at han ellers måtte slutte i EDB-bransjen, hvis han ikke ønsket å bidra til systemet med lukket, proprietær ("ufri software").

GNU omfatter i dag en enorm mengde programmer, med alt fra ytterst tekniske komponenter som kompilatorer og systemkjerner, gjennom alt av unix-vertøy til brukerapplikasjoner og grafiske grensesnitt. Det kjente operativsystemet Linux er i realiteten bygget på GNU - "Linux" er navnet på systemkjernen som bare omfatter noen få prosent av den totale koden. FSF foretrekker faktisk at når man snakker om operativsystemet, og ikke bare kjernen, så kaller man det GNU/Linux.

GNU-prosjektet er administrert av FSF, som sørger for at arbeid ikke blir duplisert, og allokerer ressurser til de områdene som trenger det mest. De starter og utvikler også mange av komponentene i GNU selv. Ellers kan de fleste programmer under GPL-lisensen føyes til under GNU-prosjekter dersom man kontakter FSF.

For å lære mer om GNU anbefaler vi at du leser Richard Stallmans artikkel, "The GNU Project" og tar en tur til FSFs hjemmesider.

	Last updated, 2001125, Daniel Mikkelsen